Når sjefen din gjør deg syk, liten og redd.

Det er mye jeg har tenkt på i etterkant av at jeg sa opp jobben, hurra for etterpåklokskapen, men det som jeg har tenkt mest på er følgende; Hvilke mekanismer er det hos oss mennesker som gjør at man altfor lenge blir værende hos en arbeidsgiver som man vet lyver, manipulerer og tråkker på folk? Det var det ene og det andre (som jeg skriver om en annen gang) er dette; Mange mennesker tror at psykiske helseplager handler om hva man klarer eller ikke klarer fysisk. Klarer du å gå turer, klarer du å være på jobb.

Det første først; hva gjør at vi ikke klarer å komme oss raskere vekk fra en arbeidsgiver som gir en helseplager, som bryter en ned og som ikke tilfører deg noe positivt? Jeg har googlet men jeg må innrømme at jeg ikke fant så mye om akkurat det. Mye om psykopatiske sjefer og hva som kjennetegner disse, altså ikke noe om hva som skjer inni hodet til den som blir utsatt for slike overgrep. Ja, for det er overgrep. Og det er maktmisbruk.

Kanskje finnes noe av svaret i nettopp dette, å nevne det ved riktig navn, nemlig overgrep. Kvinner (og menn) blir i destruktive forhold i år etter år. De tåler psykisk og fysisk vold osv. De opplever de er avhengig av partneren, de føler seg redd uten og de vet ikke hva de skal gjøre uten han/henne. Blir de i denne relasjonen, vet de i det minste hva de kan vente seg, det blir en absurd og farlig form for trygghet.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg og kollegaene tok sjefen i løgn og usannheter, i overdrivelser som var så hinsides idiotiske. Men ingen sa noe. Inkludert meg selv. Vi satt der, med bøyd hode og lot vedkommende holde på. Bøyd hode fordi det kanskje var for ubehagelig for en selv å måtte se sjefen inn i øyene og late som man trodde på det som ble fortalt? Bøyd hode fordi man var redd for å få oppmerksomheten rettet mot seg og dermed bli en del av løgnen ved å samtykke, være enig med sjefen? Eller var man redd og hvorfor og hva var man i så fall redd for? Jeg tror, jeg vet, at mange var redd for å føle seg dum, for å fremsto som uvitende og dum når sjefen nedlatende forklarte deg hvorfor det selvsagt var slik sjefen sa. Redd for å bli gjort til latter foran andre kollegaer.

Aldri ble det sagt noe og aldri vil det bli sagt noe. Sjefen får lov til å gjøre akkurat det som måtte passe. De ansatte som fortsatt ikke har blitt tråkket helt ned, de som står opp vil få en så hard og usaklig reaksjon fra sjefen at de ikke klarer mer og sier opp og når man er kommet seg vekk derifra må man bygge seg opp igjen. Det er ingen krefter til å ta tak i situasjonen, for eksempel gjennom Arbeidstilsynet.

Jeg vil veldig, veldig gjerne høre andres tanker og erfaringer om arbeidsplasser som har et giftig og helsefarlig arbeidsmiljø, og har noen svaret på hvorfor man blir altfor lenge, vil jeg gjerne høre det også:-)

#arbeidsplass #psykiskhelse #psykopatisksjef #psykopat #dårligledelse #arbeidsmiljø #mobbingpåarbeidsplassen #mobbing #kollegaer #dårligarbeidsmiljø #dårligledelse #dårligsjef #manipulator #løgner #søkerjobb #jobbsøker #nyjobb #arbeidsledighet #arbeidsmarkedet #helsefarligarbeidsmiljø

 

 

 

På tide å bruke kompetansen.

"Kompetanse egner seg ikke for langtidslagring, men øker i verdi og bidrar til verdiskapning gjennom anvendelse". - Linda Lai, norsk forsker.

Sant! Nå som jeg har bestemt meg for å bruke den kompetanse jeg har mest av, det området jeg har mest erfaring på, merker jeg en forskjell med tanke på hvordan det oppleves å skrive søknader. Det går mye lettere, takk og lov. Fordi jeg ser frem til å ikke lengre langtidslagre kompetansen min, men faktisk anvende den, blir innholdet mer ekte, jeg fremstår som ekte og engasjerende. Jeg skal ikke trekke det så langt som å si jeg synes det er gøy å skrive søknader, men det går i allefall lettere.

Men alltid en slange i paradiset selvsagt; NAV mangler dokumentasjon fra arbeidsgiver (snart tidligere arbeidsgiver) og dermed stopper alt opp av utbetalinger. Å ruge på dokumentasjon i nesten en måned, fremfor å sende den inn med en gang, slik arbeidsgiver er pliktig til, er trenering, en trenering som gjør det utfordrende, for å si det forsiktig, å få økonomien til å gå rundt. Det er en mengde adjektiv (med negativt fortegn) jeg kan bruke på arbeidsgiver men jeg skal holde meg for god til det. Men fristende......Vel, ingenting å gjøre med det, bortsett fra å være ekstremt tålmodig og kreativ på hvor mange ganger man kan snu på krona.

Nå skal jeg og hunden labbe en tur i finværet, og jeg skal labbe med god samvittighet fordi jeg har i dag gjort ferdig to søknader som skal sendes om ikke så altfor lenge.

Ha en fin dag, alle sammen:-)

#kompetanse #erfaring #nav #økonomi #nyjobb #jobbsøknad #søkejobb #arbeidsgiver #arbeidsplass #arbeidsmarked #utfordringer #nyeutfordringer #nyttliv #nyttogbedreliv #livsstilsendring #nyarbeidsplass

 

Psykisk sykdom kan ikke sammenliknes med fysisk sykdom.

Jeg blir like overrasket hver gang jeg opplever mennesker som overhodet ikke skjønner og som er totalt uvitende om psykisk helse og psykisk sykdom. Mennesker som ikke forstår at det å være psykisk utslitt er ikke i samme kategori som fysisk utslitt. Dette kan ikke sammenliknes men likevel gjøres det.

Når man er sykemeldt fra jobben, og det skyldes psykisk helse, noe som igjen skyldes arbeidsforhold, er det enda vanskeligere for den som er psyk å bli forstått. Kommentarer som for eksempel "Hvordan orker du å gå turer men orker ikke være på jobb?" vitner for det første om uvitenhet og for det andre påfører slike kommentarer ekstra belastning på mennesker som allerede sliter. Det tapper en for energi, energi som man burde og som man ønsker å bruke på å bli frisk, på å bli sterkere slik at man kommer seg ut i arbeidslivet igjen og blir en del av samfunnet.

Et menneske som for eksempel har utviklet angst, som for eksempel lider av PTSS (posttraumatisk stress syndrom) og som har fått disse symptomene trigget og vekket til live igjen pga forhold på arbeidsplassen, forhold som likner livssituasjonen dette menneske var i som da gjorde at vedkommende pådro seg PTSS, vil klare å gå turer, vil for det meste klare av med situasjoner og relasjoner som er trygge og forutsigbare, som ikke vekker minner. Disse situasjonene blir man ikke psykisk sliten av, tvert i mot, man får energi, god energi, som er nødvendig for å stable seg på bena igjen. Men på utsiden ser det ut som om at man er frisk og rask, man er oppegående og man er lat. Ja, nettopp lat. Det er latskap altfor mange tenker når de ikke skjønner, eller vil skjønne at psykisk sykdom ikke kan sammenliknes med fysisk sykdom.

I et samfunn hvor mange ønsker å dele av hverdagen med andre, på Facebook, Instagram, Twitter osv, er det lett å dømme andre og anta både det ene og det andre og det er på denne arenaen mange misforståelser om andres liv oppstår. Et menneske som er sykemeldt fra jobben pga psykisk helse, opplever ofte irritasjon fra arbeidskollegaer når man for eksempel legger ut et bilde fra et tur, en tur som gjorde underverker for psyken, en tur som ga så mye god energi at man er et steg nærmere deltakelse i arbeidsliv og samfunn igjen. Klart noen ønsker å dele en slik god stund! Men man kommer fort ned i gjørma igjen når man ser hvem som har tastet like-knappen. Ingen av kollegaene, kanskje med unntak av en eller to.

Man skal selvsagt ikke henge som opp i antall likes, men jeg tror det er menneskelig å ønske bekreftelse, ønske at andre skal forstå, og når dette uteblir, spesielt fra mennesker og miljø, man prøver å komme tilbake til, brytes man ned enda mer.

Som jeg begynte med; Jeg blir like overrasket hver gang jeg opplever uvitenhet om psykisk sykdom og helse. Vi lever tross alt i 2017, hvor kunnskapen og åpenheten rundt dette har kommet langt. Toppledere, politikere osv våger å være om deres psykiske helse, når de går på en smell og ikke evner å jobbe. Det sier noe, tenker jeg. Men likevel er det altfor mange som, kanskje ubevisst, sparker mennesker som ligger nede. Det må vi gjøre noe med!

Så neste gang du for eksempel ser et bilde av en kollega som ikke evner å jobbe pga psykiske helseplager, ute på tur, som smiler og som har det bra der og da, trykk på like, skriv en hyggelig kommentar og være med på det laget som løfter vedkommende opp. Så lite skal faktisk til for å hjelpe og for å være et godt medmenneske. Det er vel det vi ønsker å være; et godt medmenneske?

#psykiskhelse #psykisksykdom #ptss #psykiskeproblemer #arbeidsledighet #arbeidsledig #åpenhet #respekt #medmenneske #kollega #sosialemedier #angst #uvitenhet #psykiskehelseplager #dømmeandre #psykiskeplager #arbeidskollegaer #relasjoner #goderelasjoner #trygghet #forutsigbarhet

Møte med elg, facebookstatus og arbeidsledighet.

Arbeidsledighet og det å bruke skogens fred og idyll til å gå tenke ut hva man skal gjøre er jammen ikke for pyser! Men humoren, takk og lov for humoren og evnen til å le av seg selv:-) Jeg lar dagens facebook-status fortelle hva jeg mener. (for ordens skyld; pelsdotten er voffen i huset. Kjært barn har mange navn)

"Er innmari stolt av meg selv som idag husket på og gjennomførte, til punkt og prikke, alt det man ikke skal gjøre når man plutselig har en elg ett par meter foran seg; Vill fekting med armene, kombinert med annet kreativt kroppsspråk som skulle få pelsdotten til å komme til meg. Det resulterte bare i at både elgen og pelsdotten så på meg med undring i blikket. Det neste jeg gjorde, var å rope høyt og panisk på pelsdotten, mens jeg fremdeles drev på med fekting og mye bevegelse. Det gjorde at pelsdotten ble snappet ut av den rolige tilstanden han var i, hvor han bare sto og så på elgen (og på meg) og satte avgårde mot elgen. Hvordan jeg da oppførte meg, kan ikke beskrives med ord, men jeg vil anta det var mye materiale for komedie. Tilslutt kom pelsdotten, i en hel del, og elgen sto fremdeles på samme flekk. Jeg løp, og man skulle tro at jeg da løp i retning vekk fra elgen. Men neida, jeg løp forbi elgen og deretter vekk. Her er dama som kan beholde roen:-D"

God, meningsfull og inspirerende uke ønskes alle:-)

#arbeidsledighet #humor #facebook #skogogmark #påtur #påturiskogen #naturopplevelse #påtur #livsstilsendring #facebookstatus #hund #hundeeier #familiehund #blandingshund #påturmedhund

Nei, vi vil ikke ha din oppmerksomhet! Respekter det, vær så snill.

Igår havnet jeg opp i en situasjon som både var innmari irriterende og ubehagelig, og som minnet meg på hvor lett vi mennesker har for å la det som er negativt ta størst plass i hodet vårt, også i arbeidslivet. Du kan for eksempel ha reddet dagen til 50 stk men så er det den ene som i løpet av et sekund river ned go`følelsen man har.

Tilbake til situasjonen i går. Vi har hund, en hund som ikke er den tøffeste sneipen i gata, en hund som synes det er tryggest å holde noen poters avstand mellom seg og andre, en hund som har sånn ca null interesse av å hilse på folk og fe, en hund som blir lett stresset hvis det er mye mas og ståk rundt han. En annen ting er han han uansett ikke ville fått lov til å fyke avgårde for å hilse på folk. Vel, jeg og voffen sto utenfor butikken og ventet på avkommet da jeg hører en mann sier til meg at voffen var veldig fin. "Takk" sier jeg på en høflig og vennlig måte, men sier ikke mer. "Jeg kommer bort og hilser på han" fortsetter fyren." "Nei, han skal ikke hilse, dessuten er han ikke interessert i å hilse på folk han ikke kjenner." Jeg snur meg vekk og regner med at samtalen er ferdig. Men neida. Fyren, som til nå har stått noen meter borte, kommer nå med raske skritt til meg og setter seg ned på benken ved siden av meg, og forsøker å få voffens oppmerksomhet. Noe han ikke får. Voffen blir mer og mer stresset jo mer han forsøker å få oppmerksomheten hans. Jeg gjentar flere ganger at han ikke er interessert og jeg er ganske sikker på at mitt kroppsspråk med all tydelighet også sier at jeg overhodet ikke har lyst til å snakke med fyren. Tilslutt gir han seg, blir drittsur og sier "Hunden blir som eieren, skikkelig usosial!"

Dette var på ettermiddagen, og frem til da hadde dagen vært helt perfekt og selv om denne situasjonen ikke handler om at jeg eller voffen gjorde noe galt, det handler om en mann som uinvitert tar seg til rette, som ikke respekter verken dyr eller mennesker men likevel får jeg dagen nesten ødelagt pga en fjott. Slike fjotter har jeg håndtert mange ganger på jobben, og jeg ble like overrasket hver gang over min egen reaksjon, hvor lett jeg altså glemte alt det positive og fine som jeg faktisk hadde gjort for mennesker, hvordan jeg hadde hjulpet de med smått og stort.

Et mentalt viskelær ville vært toppen, da kunne man bare viske vekk det som ble feil i løpet av dagen. Under den forutsetning at man forsøkte lære noe av det som ble feil.

God søndag til dere:-)

Legger ved et bilde av voffen, som venter intenst på at det yngste flokkmedlemmet skal komme ut fra butikken, og som snart skal få uønsket oppmerksomhet fra denne fyren. (Neida, voffen får ikke lov å hoppe opp på benker og stå halvveis oppi blomsterbed men igår var han for rask for meg, plutselig var han der oppe. Knipset raskt bilde får han måtte ned igjen:-D)

 



 

#hund #hundeeier #påturmedhund #påtur #familiehund #blandingshund #respekt #høflighet #vennlighet #negativitet #uønsketoppmerksomhet #positivitet #dagenødelagt #oppmerksomhet #neibetyrnei #dyr #familiehund

 

Hun kan ingenting, derfor er hun den perfekte ansatte for oss.

Jeg har fokusert på ett spor ifm å finne meg en ny jobb, og det var det samme sporet jeg kom fra. Altså fortsette innen samme yrke. Helt til rullegardinen gikk opp for her om dagen, jeg fikk en skikkelig a-ha opplevelse, et fabelaktig selvinnsikt-øyeblikk; Grunnen til at jeg fikk jobben (den jeg sluttet i) var ikke på grunn av kompetansen eller erfaringen min. Jeg fikk den heller ikke fordi jeg skrev en dritt god søknad. Eller fordi jeg fremsto som ei dame med bein i nesa som levde og åndet for karrieren. Tvert imot, jeg fikk den fordi jeg jeg hadde null kompetanse og null erfaring. Søknaden er ganske sikkert den mest amatørmessige søknaden som noen gang er blitt rablet ned og fordi jeg hadde vært ute av arbeidslivet (dvs ikke hatt en vanlig 8-16 jobb) i 9 år, fremsto jeg ikke som en karrierekvinne. Alle disse negative faktorene gjorde meg likevel til en perfekt ansatt i deres øyne; jeg var sårbar, jeg var takknemlig for å få en sjanse og jeg var derfor lett å forme, lett å tråkke på. (men det er en annen historie) Varselklokkene burde egentlig ringt like høyt som klokka i domkirken i Oslo.

Uansett, det var ikke akkurat et hurra-øyeblikk når det gikk opp for meg hvorfor jeg fikk jobben. Idag kom til og med en følelse av å ha blitt lurt, snikende på meg. Her valset jeg rundt og trodde at jeg var flink lizzom, at det var derfor de ville ha meg?! Skal man da le eller grine? Jeg velger å le. Min tidligere arbeidsgiver er ikke verdt en halv tåre engang. Men det som var fint (når sjokket etter selvinnsikt-øyeblikket) hadde lagt seg var at jeg måtte endre spor. Jeg måtte tenke på hva jeg faktisk kan, hva som er utdannelsen min og hvilke erfaringer jeg har. Det som var gøy å finne ut av, var nettopp at det som opprinnelig var yrket mitt, det som jeg kurset meg i og studerte og jobbet med i mange år, det var yrket jeg satt på den forrige jobben og savnet og ønsket meg tilbake til på dårlige dager.

Det jeg nå har gjort, er å stikke fingeren i jorda, være ærlig med meg selv, og begynne fra begynnelsen av. Det innebærer blant annet å endre hvilke jobbtreff finn.no og NAV skal gaule til meg om og hva som nå står som nøkkelkompetanse på CV`n min. Når jeg neste gang skal skrive søknad, kan jeg spisse den i mye større grad fordi nå vet jeg hva jeg snakker om, nå vet jeg hva arbeidsgiver ser etter hos en ansatt. Men selvsagt; får jeg ikke jobb innen yrket mitt, skriker jeg faen meg så høyt at det høres helt til der det sies pepper`n gror og det er visst langt unna lille Norge! Men sorger tar man ikke på forskudd, sorger skal man kose seg med der og da, når det skjer, i øyeblikket, gjerne med ett glass vin eller ti.

Hipp hurra for selvinnsikt og for at man noen ganger er så heldig å få ett annet perspektiv enn det åpenbare, deisende ned i hodet:-)

 

Spør, og du skal ikke få svar.

Etter å ha "kranglet" med NAV i går, er jeg sånn ca klar for ny jobbjakt i går. NAVs systemer var, for å sitere de selv, ustabile, slik at siden hvor det viste ledige stillinger hele tiden ble avbrutt. Men at NAV kan være vanskelig til tider er jo ikke nytt.

Som jeg har nevnt før, har jeg lært at det er lurt å spørre de som er ansvarlig for annonsen, litt mer konkret om hva jobben går ut på fordi annonsene ofte er lite utfyllende. I tillegg, i allefall når det gjelder rekrutteringsfirma, står det ikke hvilket firma det er snakk om. Så derfor sendte jeg en mail til vedkommende som var kontaktperson til en stilling jeg fant i går og spurte om hvor lang tid engasjementet var på og hvor dette var. Med det siste der mente jeg hvilket firma det var, ikke hvor det var geografisk, noe som viste seg å være en upresist formulering fra meg. Jeg fikk et ganske surt svar tilbake; "Som det står i annonsen er det varighet inntil videre. Erfaringsmessig er dette langtidsleie som kan gå over måneder/år.  Ikke så langt i fra Økern." Jeg lette med lupe, og jeg kunne ikke finne at det stå varighet inntil videre. Men uansett; en jobb hvor man ikke vet hvor lenge man har, med en variasjon på måneder og år, er uaktuelt for meg. Og at de holdt til på Økern, visste jeg jo, det fant jeg i annonsen. Men da har jeg lært at jeg må være veeeeeldig tydelig på hva jeg spør om. Må jo likevel innrømme at det var fristende å sende et like surt svar tilbake, men det er jo ingen vits i.

Denne prosessen med å søke jobb, er også en liten reise i en selv. Med det mener jeg at jeg blir mer bevisst på hva jeg vil og hva jeg kan, og på hva jeg burde kunne. Det får en til å tenke på valg man har gjort tidligere med tanke på studier for eksempel men også på hvilken retning, yrkesmessig, som kanskje ville vært lurere å ta. Men også på hvilke egenskaper man har, hvilke ferdigheter som man har men ikke tenker over i det daglige og hvordan man kan få brukt de i arbeidslivet. Er man for eksempel en omsorgsperson eller en utadvendt og uredd type, hvilke yrker kan man få brukt disse egenskapene. Når man blir enig med seg selv i forhold til dette, tror jeg man får konsentrert energien sin der man burde.

Forresten, du har sikkert hørt uttrykket "Hvis jeg fikk en krone for hver gang....... ville jeg vært rik." Hvis jeg hadde fått en krone for hver gang jeg vasket, støvsuget, tørket opp sand og grus rundt omkring i heimen for tiden ville jeg vært rik. Årsaken til all møkka inne, er hunden. I dette vårlige slappsesluppse føre ute nå, når våren smelter vinteren, er det umulig å ha det rent hjemme. Men jeg er stygt redd for at ingen vil betale meg for å vaske i mitt eget hjem, så det er vel ingen mulighet der for å spe på inntekten. Nå ja, sånn går no' dagan:-)

#nav #arbeidsledig #nyemuligheter #utfordringer #jobbsøknad #søkejobb #arbeidsmarked #yrkesvalg #nylivssituasjon #livserfaring #arbeidslivet #personligeegenskaper #ferdigheter #yrke #utdanning #ledigstilling #inntekt #økonomi #arbeidssøker #arbeidsledighet

Ikke en ny sjanse hos rekrutteringsfirma.

Uff, noen ganger så blir jeg både oppgitt og bittelitt irritert over søkesystemet til rekrutteringsbyråer, selv om jeg på sett og vis skjønner hvorfor de gjør det slik. Men likevel.....

I går skrev jeg at jeg skulle forsøke å søke en gang til på en stilling som ble utlyst en gang til. Men den gang ei. Da jeg trykket på "Søk her" poppet det opp en melding om at jeg allerede hadde søkt på stillingen, noe som jo på en måte er riktig, og lengre enn det kom jeg altså ikke. Skjønner at det er naturlig å tenke at mine kvalifikasjoner mest sannsynlig ikke har forandret seg stort i løpet av en måned og jeg skjønner at det betyr mer arbeid for de hvis de må gå igjennom søknader som kom inn i forrige runde, på nytt. Men samtidig er det jo slik at det faktisk er en mulighet for at man er bedre nå; formuleringene i søknader og CV kan man ha jobbet med slik at man bedre får frem hva og hva man er, og det er jo også en sjanse, selv om den kanskje er liten, at man har tatt en eller begynt på et kurs/studie som er relevant fog som dermed øker kompetansen.

Vel, vel, ingenting å gjøre med det. Er bare å taste, trykke, scrolle seg videre til neste ledige stilling.

Ønsker alle en flott, inspirerende og motiverende uke:-)

 

#arbeidsledig #arbeidsledighet #jobbsøker #søkejobb #nyjobb #arbeidsmarked #rekrutteringsbyrå #bemanning #jobbsøknad #ledigstilling

Besatte stillinger og annet tøys.

Det burde være slik at man fikk vite om hva som gjorde at man ikke fikk jobben, hva som vippet i disfavør. Da ville man vært klokere til neste søknad. Var det for eksempel formuleringen som var feil slik at man faktisk ikke fikk frem at man kan det som jobben krevde? Eller var det CV'n som var ikke var særlig bra satt opp? Eller var det trynefaktoren allerede da, de likte ikke bildet av deg som var på CV'n. Muligheten er mange. Det er utopisk å tenke at arbeidsgivere eller rekrutteringsfirmaer gidder å ta seg tid å til å gi slike tilbakemeldinger, men nyttig ville det være. I mellomtiden får man jo bare ta til takke med korte tilbakemeldinger om at stillingen er besatt og at de ønsker deg lykke til videre.

Besatt er forresten et litt snodig ord å bruke men det har jo blitt brukt siden tidens morgen. Ordet besatt får tankene mine til å fyke avgårde til skrekkfilmer og den slags, hvor man er besatt av både den ene og det andre. Nåja.....

Jeg skal prøve meg på et lite "eksperiment" i morgen. En stilling som jeg søkte på for ca en måned siden og som jeg fikk beskjed om var besatt (ville jo vært bittelitte grann morsomt om jeg kunne sende svar tilbake og si noe om at hvis stillingen var besatt, er jeg glad for at jeg ikke fikk den), ble lyst ut en gang til. Hva som er årsaken vet jeg ikke, men for å styrke min egen selvtillit har jeg valgt denne versjonen; de gjorde en skikkelig brøler, de ansatte feil person som ikke innfridde forventningene og nå lyser de den ut på nytt og håper at det som var den nest beste kandidaten da, nemlig meg, skal søke en gang til. Grunnen til at jeg skal forsøke en gang til, er at denne gangen er det en annen rekrutteringsmenneske. Kanskje han leser søknaden med andre øyne enn den forrige. Eller kanskje ikke, så får jeg avslag en gang til men så blond er jeg ikke at jeg forsøker meg på en tredje gang. Men på den annen side; det er jo noe som heter alle gode ting er tre.

Det er i morgen, idag er det søndag og selv om det høres dumt ut for en som tilsynelatende har fri hverdag, så skal denne fridagen nytes. (Jeg må bare si det; å være arbeidsledig er ikke et slaraffenliv, det er faktisk en fulltidsjobb å taste, scrolle seg rundt på nettet for å finne jobber, så det så)

God søndag:-)

 

 

 

Ikke gambler-typen.

Som ventet klarte jeg ikke overbevise gjennom å skrive noe om spilleautomater, og jeg må jo innrømme at jeg ville nok heller ikke blitt imponert over teksten jeg skrev. Men helsike, tema var spilleautomater! Jada, som skribent skal man jo klare å gjøre møkk om til gull gjennom tekster.

Men, og til mitt forsvar; det ble ikke gitt noen instruks på hvilken type tekst de forventet; en salgstekst, informasjonstekst eller annen type tekst og da blir det jo straks litt enklere å gjøre feil, noe jeg åpenbart gjorde. Vel, vel, det er bare å børste av seg "nederlaget" og gå videre. Men hva skal jeg gå videre til?

Jeg er fremdeles ikke student og jeg er fremdeles ikke ei ungfole som ønsker sommerjobb. (helt klart sesong for sommerjobber nå) Det er jo andre jobber der ute, men for tiden er det mye av det som faller helt utenfor min kategori; ei dame med sånn ca flere arbeidsår bak meg enn foran meg, ei dame med stadig utvikling av rynker og en ei dame som garantert må google mange av IT-begrepene.

Men jeg kan jo også la optimismen og positiviteten seire (hvis jeg ser bort i fra det økonomiske aspektet); nå er tiden inne for å virkelig finne ut hva jeg har lyst å gjøre, til å bruke tid på å se etter drømmejobben og til å finne et yrke som ikke bare er jobb, men også litt hobby og litt hjertesak. Hurra, jaggu er jeg ei heldig dame som har fått denne muligheten! Sånn, der var dagens positivitet:-) Hva har man og hva er man uten håp og humor:-) Og i tillegg sies det at det ordner seg for snille jenter. Det er bra, men jeg har alltid lurt på hvordan det skal ordne seg for resten av oss, vi som ikke er så snille, i allefall i øynene til mennesker som er avhengige av medgjørlige mennesker. Dvs, de av oss som har litt for spisse albuer, de av oss som ikke alltid går med strømmen, men mot den og de av oss som ikke klare å være nikkedukker.

Det ordner seg sikkert for oss også.

God helg, alle sammen:-)

#arbeidsledig #jobbsøker #søkerjobb #nyjobb #søkejobb #arbeidsmarked #arbeidsplass # #yrke #yrkesaktiv #arbeidsledighet #nyemuligheter #nylivssituasjon #nyttogbedreliv #nyeutfordringer

Spillegalskap og Virginia Woolf.

Har sendt inn søknad som content writer og oversetter, og det foregår, naturlig nok, på den måten at man må vise hva man kan ved nettopp å skrive og oversette. Altså, jeg bør kunne skrive, hvis ikke tror jeg at jeg må kreve tilbake penger på diverse kurs og studier, og jeg vet for eksempel at jeg forstår svensk, noe som burde gjøre det enkelt å oversette en tekst fra svensk til norsk. Man skulle derfor tro at dette var en enkel sak, men neida.

Det jeg derimot ikke vet noe om, absolutt ingenting, er spilleautomater, og det var spilleautomater som var tema i alle testtekstene. Spillegalskap fikk en ny betydning for meg underveis i tekstene, for når jeg skal forklare, altså skrive, om noe som jeg overhodet ikke vet noe om eller skjønner noe av, er jeg stygt redd for at resultatet ikke blir så engasjerende. Opplysende ja, men ikke engasjerende.

Men det jeg fikk en liten påminnelse om, er jo hvor gøy jeg synes det er å jobbe med tekster. La ordene fyke hit og dit, lage setninger som tar en liten avstikker, for så å komme tilbake på hovedveien igjen. Nå er det jo langt i fra sikkert at dette firmaet jeg fridde til idag, synes om skriftlige avstikkere hit og dit, det gjenstår å se. (Jeg holdt meg på den smale sti, tror det var det beste i denne sammenhengen) Men skulle noen påpeke at slike litterære avstikkere er fy-fy, har jeg en slags forklaring og et slags forsvar klart på hvorfor tekster kan ha godt av avstikkere, en historie inni historien; Virginia Woolf. Hennes avstikkere er interessante, morsomme og relevante og gjør historiene mer levende. Jada, det er hennes avstikkere, ikke mine. Mine kan være, for alt jeg vet, dørgende kjedelige.

Uansett, det er alltid fint å bli minnet på hva vi liker å gjøre, for det er jo nettopp det vi liker å gjøre, det som engasjerer oss, som vi kan bli gode på, og til og med kanskje tjene penger på.

 



 

#bøker #litteratur #virginiawoolf #forfatter #forfatterinne #forbilde #arbeidsledighet #utenarbeid #utenjobb #jobbsøknad #søknad #spillegalskap #tekster #skribent #contentwriter #oversetter #arbeidsmarked #arbeidsledig #arbeidsledighet #motivasjon #inspirasjon #nyemuligheter #nylivssituasjon #utfordringer #forbilde

 

Mobbing på arbeidsplassen.

Snublet over en artikkel hvor det sto at det er sjefen som får en av tre til å slutte på jobben. Artikkelen er riktignok datert noen år tilbake men jeg er ganske sikker på at det er omtrent slik i 2017 også.

Problemet når man søker jobb og nettopp tidligere sjef er årsaken til at man sluttet, våger man ikke si rett ut at sjefen var en dårlig sjef, blant annet fordi det kan komme tilbake å bite deg i ræva. Det gir ingen ekstrapoeng når man er på intervju og innrømmer at årsaken til at man sluttet var fordi sjefen var et rent helvete (i penere ordelag), tvert imot; det kan tolkes som om du er problemet, du er den som skaper konflikter men legger ansvaret over på andre. I stedenfor å være ærlig, lirer vi av oss klassikere som for eksempel "Jeg vil ha nye utfordringer." Da jeg snakket med ei venninne om dette, om hvordan man skal svare for å unngå å nevne at dårlige ledelse var årsaken til mistrivsel og i verste fall psykiske helseplager, sa hun noe klokt, synes jeg. "Vil du jobbe for en arbeidsgiver som har så lite empati, forståelse og kunnskap at han eller hun ikke skjønner eller erkjenner at dette er en kjent problematikk i arbeidslivet og at man selv er bevisst på å være en god leder?" Nei, så klart ikke!

I en annen artikkel, datert i dag, hvor tema var mobbing på arbeidsplassen, sto det at i Norge er sjefen problemet i ca 50 % av tilfellene. Det er et høyt tall! Konsekvensene av mobbing på arbeidsplassen er stor for den som blir utsatt for det, enten det er i form av utestengelse eller krenkelser av ymse slag. Selvrespekten, verdigheten og selvtilliten får seg et kraftig slag, som igjen fører til psykiske helseplager. Hvis man ikke kommer seg raskt unna et slikt miljø, vil man ofte bli så knekt og så under skosålen til ledelsen at man kan begynne å tro på påstandene som blir sagt om en. Man tror man er så dum som sjefen til stadighet hinter frem om, man tror man er så udugelig at ingen andre trenger arbeidskraften din og man blir derfor værende i elendigheten. Men dette handler jo ikke om deg som arbeidstaker egentlig. Det handler om mennesker i såkalte maktposisjoner, som tror de blir større ved å gjøre andre mindre, som finner næring for å føle seg bedre ved å få andre til å føle seg dårlig. Slike mennesker er fabelaktige gode til å manipulere og til å lyve, og ikke minst bruke splitt og hersk metoden, noe som fører til at arbeidskollegaer seg imellom ikke stoler på hverandre. Alt dette til sammen utgjør et forferdelig skadelig og giftig arbeidsmiljø.

Mennesker med slike egenskaper, har et navn; psykopater og psykopater er det som kjent ingenting å gjøre med. Redd deg selv og kom deg unna så raskt som mulig!

#mobbingpåarbeidsplassen #mobbing #arbeidsplass #arbeidsgiver #karriere #psykiskhelse #helseplager #psykiskehelseplager #maktmisbruk #respekt #selvrespekt #verdighet #selvtillit #manipulator #manipulasjon #arbeidsmiljø #ansatt #kollega #arbeidskraft #yrke #dårligsjef #dårligledelse #ledelse #empati #psykopat

 

 

Tilbake til "Hva skal du bli når du blir stor?"

Det spørsmålet, hva man skal bli når man blir stor, får man gjerne sånn ca ørtenfjørten ganger når man er barn, gjerne akkompagnert av et vennlig klyp i kinnene av teite voksne. Jeg skulle bli politi, kjøre Pajero og ha to schæferhunder. Politihøgskolen var jeg ikke i nærheten av å komme inn på pga en bedre evne til å være fraværende på videregående enn til å være der, jeg har verken førerkort eller bil og jeg har en blandingshund. Men rett skal være rett; han er 1/4 schæfer. Jippi, noe av planene gikk i oppfyllelse, hvis man legger enormt mye godvilje til!

Litt den følelsen der, hva man skal bli når man blir stor, når man skal velge retningen fremover, er det å være arbeidssøker. Det er jobber av ymse slag, og vil man og har man flaks, kan arbeidsledighet være starten på noe spennende. (nå er jeg så optimistisk og positiv altså!)

På autosøk fra finn.no har det blant annet dukket opp; gartner, trafikkdirigent og telefonvertinner. (hvis du tenker at den siste der hørtes litt snuskete og tvilsom ut, har du helt rett.) Nå lurer du kanskje på hva i alle verden hvilke stikkord jeg har skrevet som gjør at det dette dukker opp. Butikk, kontor, resepsjon og kundeservice er noen.

Gartner er utelukket. Mine fingre er overhodet ikke grønne, jeg tror jeg er i stand til å ta livet av falske planter. Trafikkdirigent er heller ikke noe jeg bør satse på. Jeg er redd for jeg ville laget mer kaos i trafikken er orden. Ikke fordi jeg er ei så jævla bra dame som folk kjører av veien for når de ser, men fordi mitt forhold til trafikk er veldig enkelt; sitte på t-banen, trikken eller bussen. Eller som passasjer hos de som kjører bil. Det jeg da ser, er bare kaos for meg, skjønner ingenting av det. Og vel, det siste, telefonvertinner.... Lar det ligge jeg, overlater det til andre.

Jeg legger ved et skrytebilde av den 1/4 av planene og målene som jeg faktisk klarte, nemlig schæferhunden. En dæsj schæfer, en dæsj, rottweiler, en dæsj border collie og en dæsj engelsk setter.

 



 

God lørdag til dere:-)

#nyemuligheter #nyeutfordringer #karriere #yrkesvalg #målsetninger #yrke #nylivssituasjon #arbeidsledig #arbeidsledighet #søkejobb #jobbsøker #arbeidsmarked #nyjobb #arbeidstaker #yrkesmuligheter #utfordringer #nyttogbedreliv

 

Fordommer mot psyke mennesker.

Jeg leste en tekst idag som gjorde veldig inntrykk. Psykisk helse og åpenhet var noe av tematikken. Psykisk helse er for mange noe som er uforståelig, og når vi mennesker ikke forstår noe, er ofte veien til fordommene ganske kort. Som kjent kan fordommer og uvitenhet gjøre mye skade.

Å stå utafor samfunnet, ikke klare å innfri de forventninger, kan det være mange årsaker til, og det er mange måter å stå utafor samfunnet. Arbeidsledighet er en ting, og er årsaken psykisk helse, har man virkelig tabbet seg ut. Selvsagt har man ikke det, men det føles sllik og det skyldes ofte nettopp fordommer og uvitenhet. Ville du mast og nærmest jaget et menneske som hadde brukket armer og ben, tilbake på jobb? Ville du for eksempel sagt noe sånt som; "Ta deg sammen da, menneske, så ille kan det vel ikke være!" Eller dette; "Så kjedelig det må være å bare gå hjemme!" Selvsagt ville du ikke det: Men å si dette til mennesker som har mentalt har brukket både det ene og det andre og til de som ikke tør gå ut pga angst, er ikke så farlig. Slike kommentarer gjør så mye mer skade enn friske mennesker klarer å forestille seg.

Når slike kommentarer tydeligvis sklir lett ut av munnen på folk, er det ikke rart at mange velger å holde brødsaksa (altså munnen) igjen. Jeg vil tro at man føler seg, om mulig, enda mindre verdt og enda mer som en belastning for samfunnet. Konsekvensene av at færre våger å være åpen, er at fordommer og uvitenhet får større grobunn, og skader enda flere.

Derfor trenger modige mennesker som tråkker opp veien for at en diagnose relatert til psyken er like normalt som en diagnose relatert til det fysiske, til det synlige på kroppen. Derfor heier jeg på hun som skrev teksten jeg leste idag. Modig dame!

Forresten, mitt bidrag i en skrivekonkurranse hos klikk.no, med tema "Vendepunkt", var nettopp fordommer mot psykisk syke. http://www.klikk.no/kvinneguiden/kommentarer/fordommer-mot-psykisk-syke-1702706.ece

 



 

#psykishelse #psyk #åpenhet #fordommer #uvitenhet #arbeidsledig #samfunn #medmenneske #angst #liteverdt #selvrespekt #respekt #empati #forståelse

 

Utjevning av sosiale forskjeller.

Dette blir litt på utsiden av arbeidsledighet, men kanskje ikke så langt unna likevel. Ved arbeidsledighet følger ofte økonomisk endring. Man må, i en periode, snu på krona både en og to ganger og prioritere annerledes. Den viktigste prioriteringen for de aller fleste når man får mindre penger å rutte med, uansett årsak, er barna. Man ønsker at de i minst mulig grad skal påvirkes. Barnehager og skoler har fokus på å jevne ut sosiale forskjeller, spesielt i enkelte bydel i Oslo. Og det er bra, kjempe bra, men noen ganger henger det ikke helt på greip

Et eksempel; En klasse skal på skitur og målet er en markastue/sportstue hvor de selger kaker, boller og alt mulig deilig, hjemmelaget nam-nam.  Men ingen fikk lov til å gå inn å kjøpe noe av herlighetene når de kom frem fordi det kunne være slik at det var noen som ikke hadde råd til å kjøpe en kokosbolle, vaffel eller hva det nå måtte være og da ville det være urettferdig. Jeg skjønner tankegangen men likevel blir den litt i smaleste laget. For hva med de barna som den dagen kom med nytt skiutstyr, nye skiklær og hva med de barna som måtte låne ski på skolen og som slett ikke hadde noe som var i nærheten av skiklær? Er det såkalt rettferdig? Hvem skjermet disse "fattige" barna uten nytt skiutstyr?

Et annet eksempel; hvert år er det vinteraktivitetsdag, men alle de tre alternativene barna kan velge mellom av aktiviteter, innebærer at de må ha eget utstyr; ski eller skøyter. Skolen kan låne ut men det er selvsagt ikke nok til alle som ikke har verken det ene eller det andre. Hva med å ha en aktivitet hvor man ikke behøvde utstyr, hvor man bare brukte bena til å gå en tur?

Jeg skjønner filosofien om å skjerma barna fra å stikke seg ut på en negativ måte, en måte som kan være stigmatiserende og som det ligger en tabu ved. Men når dette gjøres på en måte som ikke gir mening verken for barna eller for foreldrene, så blir det litt dumt. Livet er ikke rettferdig, livet er ikke slik at alle har det likt materielt eller økonomisk. Vi voksne må bli flinkere til å gi barna nok trygghet på at vi er forskjellige, foreldrene er forskjellige, mennesker prioriterer forskjellig, livet består av forskjellige perioder og man lever deretter. Noen ganger kan det være mitt barn som må stå over den kokosbollen, noen ganger kan det være mitt barn som må låne ski, andre ganger ikke. Hva med å lære barna våre det, hva med å våge å være litt mer realistisk? Da slipper vi å forklare at å ikke kjøpe en kokosbolle, i solidaritet med de som ikke kan denne gangen, det er rettferdig og det er å ta hensyn, samtidig som det er helt greit og innafor å flotte seg med nytt skiutstyr. Det er nemlig den kokosbollen, eller rettere sagt, ikke-kokosbollen, som gjør at ingen legger merke til at noen har penger og andre har det ikke. Det er kokosbollen som er rettferdighet. I en utopisk verden ja.

Forøvrig, mitt barn kunne kjøpt kokosbollen, men var en av de som måtte låne ski av skolen. Skiklær har vi ikke. Det var helt greit, og hovedgrunnen til at det var helt greit håper jeg var at jeg har snakket masse om ulikheter og aksept av ulikheter. Men også aksept at økonomi kan gå opp og ned, også for mammaer og pappaer, og da må man leve deretter.

#foreldre #barn #barnogforeldre #foreldreogbarn #mamma #økonomi #penger #skole #barnehage #tabu #stigmatiserende #fattigdom #sosialeforskjeller #felleskap #arbeidsledighet #arbeidsledig #litepenger #fattigebarn #sosialeulikheter #ressurser #ressursterkeforeldre #utenjobb #jobbsøker #nyemuligheter #nylivssituasjon

Arbeidsgivere bør også leve som man lærer.

Nå har irritasjonen fra gårsdagens intervju lagt seg, og du skal vite at jeg har hatt mange samtaler oppi hodet med den damen (bra hun ikke svarte, da ville jeg blitt skremt!) og jeg vet akkurat hva jeg burde sagt når hun innrømmet at hun ikke hadde lest søknaden min ordentlig og derfor ikke visste hva jeg var på utkikk etter. Men, what to do? Ingenting, rett og slett. Jeg får bare legge den erfaringen på riktig hylle og huske at jeg lært noe.

For en stund siden sendte jeg inn en åpen søknad til et firma og igår fikk jeg svar. Det er mulig at det er jeg som er sær og teit som ikke hoper på alle mulige sjanser, men skal man hoppe på, må go' følelsen være der. Svaret var så surt og upresist at jeg mistet helt lysten. For å vurdere søknaden ba de meg sende kopi av alle attester og vitnemål. Punktum. For det første er det sjelden eller aldri jeg ser at noen be om kopi av dette, CV holder lenge. For det andre vil jeg jo vite om de i det hele tatt har en ledig stilling nå, timeantallet osv. Men neida. Og helt ærlig; hvis jeg skal grave frem alle mulige dokumenter, fra maaaaaange år tilbake (som jeg ikke er sikker på jeg har lenger) vil jeg vite at det kan føre til og hva.

Jeg tror mange bedrifter og firmaer glemmer at alle ledd er med å bestemme hvilket inntrykk man gir og hvor viktig det er at alle er imøtekommende og vennlige. Spesielt hvor de lever av kundeservice og de ansetter mennesker som skal jobbe med kundeservice. Å leve som man lærer går ikke alltid hånd i hånd. I går for eksempel, da jeg henvendte meg i resepsjonen før intervjuet, var fyren som satt der, langt i fra serviceinnstilt og imøtekommende. Han "bjeffet" at jeg måtte sette meg ned å vente. Kjempebra førsteinntrykk av bedriften... Not!

Selv om det er arbeidsgivers marked nå for tiden og det er kamp om jobbene, skader det sikkert ikke hvis også arbeidsgivere er like opptatt av hvordan de fremstår som arbeidssøkere er.

Ønsker alle en god dag, måtte den være fylt av glede og inspirasjon:-)

#arbeidsledig #arbeidsledighet #jobbsøker #søkerjobb #nyjobb #arbeidsgiver #arbeidstaker #jobb #arbeidsmarked #jobbintervju #kundeservice #arbeidssøker #cv #jobbsøknad #erfaringrikere #erfaring #inspirasjon #ansatte #ansettelse #kundeservice #kundebehandling #yrke #yrkesvalg #veiskille #nyttyrke #serviceyrke

Et veldig merkelig jobbintervju.

Når en potensiell arbeidsgiver kaller deg inn til intervju, tar man det som en selvfølge at de har lest søknaden og i det minste har en viss peiling på hvem man er i søknadsbunken. Men neida, det er åpenbart ikke alltid slik.

Jeg var på intervju idag, og det var en selsom opplevelse. Vedkommende som skulle gjøre intervjuet innrømmet at hun ikke husket hva som sto i søknaden min. "Jeg kan ikke huske alle søknadene, vet du" sa hun. Hennes hukommelsesproblem gjorde at hennes forventninger til meg var ikke i nærheten av mine forventninger til jobben. Når hun skjønte det, hintet hun tydelig frem om at dette var bortkastet tid, at jeg kastet bort hennes tid. Altså, hadde hun lest søknaden skikkelig, ville hun aldri kalt meg inn på intervju fordi hun med en gang ville visst at hun ikke kunne tilby det jeg etterspurte, og det var et bestemt antall timer i uken. Dette var noe jeg spesifikk skrev i søknaden og da jeg ble kalt inn tok jeg det som en selvfølge at det var noe som kunne la seg ordne. Men den gang ei. At hun ikke hadde gjort jobben sin ordentlig, var hun altså frekk nok, ja jeg mener det var frekt, å snu på slik at jeg ikke hadde lest stillingsannonsen og at jeg derfor kastet bort hennes tid. Jeg hadde såååå lyst å si at det var gjensidig, at hun kastet bort min tid. Men litt dannelse og diplomatiske nerver har jeg jo i kroppen.

Det som var positivt, på en måte, var at jeg var kvalifisert til jobben, og at hun hadde oppdrag til meg. Men det er forskjell på 8-16 timer i måneden og ca 20 timer i uken.

Når man er på intervju får man noen ganger en følelse av å stå der på lua i hånden og at man bør ta til takke med omtrent hva som helst fordi man jo ønsker å jobbe. Men akkurat nå kjenner jeg at luen min er godt plassert på hodet, langt i fra hånden. Jeg er provosert, ja faktisk innmari provosert fordi denne intervjudamen ikke tok meg eller sin egen arbeidsoppgave på alvor.

Så hva har jeg lært? Jeg har lært at det kan være lurt, hvis man får en snikende uro, slik jeg faktisk fikk i går, om at søknaden ikke er lest skikkelig, å ta en telefon for å bekrefte eller avkrefte at man faktisk er en mulig kandidat. Da slipper begge parter å kaste bort tiden.

Vel, da er det bare å klappe seg selv på oppmuntrende på skulderen og så; "Happy hunting again!"

Ønsker dere alle en superdupermega fin uke:-)

#jobbintervju #jobbsøker #søkejobb #karriere #yrke #arbeidsledig #arbeidsledighet #arbeidsmarked #nyjobb #nyttarbeid #arbeidsplass #arbeidsgiver #arbeidstaker #nylivssituasjon #nyeutfordringer #nyemuligheter #jobbsøknad #cv #arbeidssituasjon #livssituasjon #økonomi #forventninger #ønskerjobb

Å gidde eller ikke gidde, det er ikke spørsmålet.

Det er ikke innafor å være utafor arbeidslivet. Det er en mening som ofte kommer til uttrykk. Noen forsøker skjule hva de mener, andre gidder ikke forsøke skjule det. Å ikke gidde å jobbe, er ikke det jeg mener. Å ikke gidde å jobbe er vel forøvrig noe som er bortimot umulig å få til, NAV er blitt mer og mer streng på dette med at noe må man gjøre.

Det jeg mener er at folk sjelden tar seg tid å til å finne ut hva som er årsaken til at man ikke karer være yrkesaktiv i en periode. Jobber du ikke, er du lat. Så enkelt mener mange at det er.

Det er ikke slik at vi alle kan ta hvilken som helst jobb. Jovisst får man opplæring, og joda, det er gøy å prøve noe nytt osv. Vi er ikke skrudd sammen slik at vi kan passe overalt, at vi har ferdigheter og egenskaper til alt. En gruppe som kanskje sliter mer enn andre, er de som er delvis ufør pga psykisk helse. For de er det mange faktorer som spiller inn, og de kan slett ikke gjøre hva som helst. Det vet jeg av egen erfaring. En jobb som for eksempel innebærer mye uforutsigbarhet med tanke på arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø, er reine rottegiften for meg. For meg er det derfor, i tillegg til at man uansett ikke passer til alt, enda en liten begrensning på hva jeg kan søke på og på hva jeg kan mestre. Og jeg må vite at jeg kan mestre jobben, både for min egen del og for arbeidsgivers del. Hmm, nå snek det seg inn en liten dyster tanke her; det kan ta tid dette her, jobbjakt er vanskelig nok for "vanlige" folk, så hvordan blir det da for "uvanlige" folk som meg? Nåja, en bekymring av gangen, det er tross alt lørdag!

Hæppi helg, alle sammen:-)

#psykiskhelse #arbeidsledig #arbeidsledighet #arbeidsmarked #søkejobb #jobbsøker #arbeidsmiljø #arbeidsoppgaver #arbeid #yrkesaktiv #nav #nyjobb #nyeutfordringer #nyemuligheter #nylivssituasjon #livssituasjon #arbeidsliv #hlese #ufør

Få deg en ordentlig jobb! Og det er?

Ja, hva er en ordentlig jobb, hvilken type jobb skal man forsøke seg på når man blir bedt om å skaffe seg en skikkelig jobb? Her om dagen så jeg på en gammel episode av "Luksusfellen, Sverige", hvor stakkaren som hadde tråkket med begge bena i luksusfellen ble bedt om å skaffe seg en skikkelig jobb da firmaet han hadde startet på egen hånd, ikke akkurat ga særlig mye penger i kassa. Selvsagt skjønner jeg at når man nesten er konk er det lurt å safe, gjøre det som er forutsigbart og done deal. Men en skikkelig jobb er så mye mer enn en "vanlig" 8-16 jobb, og det som provoserte meg var at fordi han ikke fulgte strømmen, var jobben, hans firma, ikke en skikkelig jobb, det var bare en liten hobby.

Verden går fremover, og er i stadig forandring. Mye av det som tidligere ble satt på som fjas og tull, som for eksempel blogging, tjener folk store penger på, men ikke bare det; mange bloggere er samfunnsengasjerte mennesker som fungerer som ei vaktbikkje ovenfor både den ene og den andre, og det er bra! Vi trenger mennesker som våger å si i fra, som våger stå opp for seg selv og andre. De heier vi på! (skal dele en liten hemmelighet, apropos blogging; fy søren, jeg er misunnelig på de som tjener penger på blogging)

Men hva skulle verden gjort uten alle de som var modige og kreative nok til å starte for seg selv, lage sin egen arbeidsplass, og en arbeidsplass også for andre? Verden ville vært et mye kjedeligere sted å være, tror jeg.

 



 

#egetfirma #starteforsegselv #selvstendignæringsdrivende #arbeidsledig #arbeidsledighet #nyjobb #arbeidssøker #søkejobb #jobbsøker #søkerjobb #nyjobb #ansatt #arbeidstaker #arbeidsgiver #grunder #frilans #nyttliv #nylivssituasjon #nyeutfordringer #kreativitet #modig #vågal #kreativ #blogging #blogg #samfunnsengasjement #bloggere #tjenepenger #økonomi #penger

Dårlig lærer, dårlig elev.

Det er en del personlige egenskaper som er innmari viktig å fremheve i søknader, har jeg skjønt etterhvert, og en av de er at man lærer raskt. Skjønner jo hvorfor det er viktig, kan jo ikke bruke vinter og votter på å lære hva man får betalt for å gjøre. Tror det er dårlig business. Men hva om det ikke er ens egen skyld at evnen til å ta til seg opplæring plutselig er totalt fraværende?



 

Jeg er en katastrofe på å lære bort ting, det sier moren min. Hun har nok mye rett i det, samtidig er det jo slik at jeg vet at jeg ikke ville verken himlet med øynene, revet meg i håret eller uttrykt min utålmodighet med noen miner og gester som ikke lar seg tolke som noe annet enn "Err'u helt tett i toppetasjen eller?!" på en arbeidsplass. Litt profesjonell er jeg da virkelig! Nå overdriver jeg selvsagt ganske mye, jeg lar ingen vite at jeg synes de er tett i toppetasjen, verken min mor eller andre som er så uheldig å spørre meg om jeg kan forklare det ene eller det andre. De gjør imidlertid bare den tabben en gang, altså spørre, de skjønner fort at jeg suger på å lære bort. Jeg vet jo at det er jeg som er tett i toppetasjen når det gjelder å lære bort, hurra for selvinnsikten!

Men tenk da hvis en nyansatt råket ut for en som meg når han eller hun skulle læres opp. Stakkars! Jeg tør banne på at vedkommende ville følt frustrasjonen vokse fra dag til dag, og at det snart kom snikende inn en følelse av at det var en selv det var noe galt med. Og i verste fall; vinke bye, bye til den jobben fordi man ikke klarer å lære seg arbeidsoppgavene.

Nettopp med tanke på at alle ikke er like gode å lære bort, burde man kanskje skrevet noe sånt som "Lærer superraskt, under forutsetning av at den som skal lære bort, er superbra."

God torsdag, alle sammen, helgen nærmer seg:-)

#arbeidsledig #arbeidsledighet #opplæring #personligeegenskaper #arbeidsplass #nypåjobb #jobbsøker #søkejobb #arbeidsoppgaver #arbeidsmarked #livssituasjon #utfordringer #arbeidsgiver #ansatt #arbeidstaker #arbeidslivet #kollega #godkollega #ledelse #tålmodighet #lærebort #jobb #nyttliv #nylivssituasjon

Ikke gull alt som glimrer.

Det tok en stund i min forrige jobb før jeg skjønte at det som jeg trodde var glimrende gull, langt i fra var det. Men jeg har lært, og denne runden sluker jeg ikke rått alt som blir fortalt meg på et jobbintervju.

Det er kanskje et vågestykke å være kritisk i disse tider, arbeidsmarkedet er beintøft og man bør nok ta det man får og takke når man går. Samtidig er det jo slik at vi tilbringer jo store deler av dagen på jobb, og da må jo kjemien stemme. Når jeg ser en stillingsannonse ser jeg først på hvilke arbeidsoppgaver det er, hvilke krav som stilles og sist hva bedriften kan tilby meg. Det siste der, hva de kan tilby meg er faktisk ganske viktig, ikke minst hvordan ledelsen er og hvordan de leder sine ansatte. Vanligvis er det arbeidsgiver som søker ansatte, men hva med å snu på det; Mulig ansatt søker arbeidsgiver. Det ville blitt noe sånt som dette;

"Jeg søker en arbeidsgiver som først og fremst ønsker å ansatte en menneske, ikke en robot eller annen mekanisk duppeditt uten følelser og empati. Ønsker du et menneske, er det nemlig større sjanse for at du er et godt medmenneske og akkurat det er viktig for meg. Videre ønsker jeg at du setter profesjonell ærlighet høyt. Med det mener jeg at hvis du gir meg kritikk, skal det være saklig. Du skal ikke gi meg slag under beltespennen og gjøre det til et personlig angrep på meg. Derimot setter jeg pris på at det kan bli litt personlig hvis livet byr på utfordringer, utfordringer som gjør at jeg noen ganger må sette barn og familie først. Da trenger jeg forståelse for at jeg ikke kan være to steder samtidig, og at jobben må vike bittelitt. Videre ønsker jeg at du som arbeidsgiver behandler mine kollegaer bra, viser de respekt og ikke krenker eller ydmyker de, verken under fire øyne eller i plenum. I tillegg til at du oppnår helt det motsatte av hva du ønsker; respekt, makt og kontroll, ødelegger du mennesker psykisk. Alle skjønner at du innvendig er en liten person, som tror man blir større av å tråkke på andre. Stakkars deg, egentlig. Jeg ønsker at du roser meg og kollegaene mine, at du heier oss frem, og med oss mener jeg både vi og deg som leder. Du skal motivere oss, både med fakta og humor. Latter, skjønner du, fremtidige arbeidsgiver, er rota til så mye bra! Hvis du kjenner deg igjen som arbeidsgiver i dette, kan jeg garantere deg at hvis jeg kommer ramlende inn over dørstokken til din bedrift, så har du fått deg en lojal, arbeidsom, effektiv, blid og grei arbeidstaker."

Om jeg hadde fått svar på noe sånt, "Mulig ansatt søker arbeidsgiver" er vel heller tvilsomt. Men jeg synes det er lov å være litt kritisk, og ikke tro alt er nøyaktig slik det blir fremstilt. Mener ikke at man skal være mistenksom, og si nei fremfor ja, men er det noe som skurrer, kan det være lurt å stoppe opp litt før det virkelig, virkelig blir støy på linja.

En god nyhet idag; skal på intervju på neste uke, og det er en stilling som er laaaaangt unna noe jeg har gjort tidligere. Forresten, kanskje ikke så langt unna likevel. Det handler å hjelpe mennesker, strekke ut en hånd, og være en støtte. Mange måter å gjøre det på. Det blir spennende å se om det fører til noe, og hva det eventuelt fører til:-)

#jobbintervju #arbeidsledig #arbeidsmarked #søkejobb #jobbsøker #nyjobb #arbeidsplass #arbeidsmiljø #psykiskhelse #dårligarbeidsmiljø #ledelse #dårligledelse #godledelse #sjefen #ansatte #ansatt #arbeidstaker #arbeidsgiver #godsjef #dårligsjef #motivasjon #motivere #stillingsannonse #godnyhet #kollega #respekt #krenkelse #ydmykende #leder #fellesskap #utfordringer #nylivssituasjon #nyttliv

Null hull, egentlig litt tull?

Akkurat som hos tannlegen, er "null hull" en bra ting også på CV'en. Har du null hull på CV'en betyr det at man ikke har drevet dank innimellom jobber, at man har vært aktiv hele tiden. Og aktivitet er bra. Men livet er ikke så enkelt som om at det er bare å drive på hele tiden. Noen ganger stopper livet opp for en periode av ulike årsake;, menneskelige, logiske og fornuftige årsaker men det sier ikke CV'en noe om. Dessverre.


 

For de fleste av oss går livet opp og ned, tar noen avstikkere hit og dit før man finner tilbake til rett spor igjen. Når dette skjer, og disse nedturene og avstikkerne er tøffe og vanskelige, klarer man ikke alltid å være i arbeid. Naturlig nok. Men det tar seg ikke ut når man er jobbsøker. Å være menneske, å lære av livets harde skole, er undervurdert spør du meg.

For eksempel; du sier opp jobben for å ta deg av din gamle mor eller far. Eller du må sette livet på vent en stund for barna dine trenger deg. Det sier noe om deg som menneske. Det sier blant annet at du har enorm omsorgsevne, at du er uselvisk, at du er ressurssterk. Eller du sier opp jobben fordi du ikke kan finne deg i å bli behandlet dårlig av enten kollegaer eller ledelsen. Du setter foten ned og sier nok er nok. Det forteller blant annet at du er en person som våger, som ikke er redd for å gå opp ditt eget spor og finne andre løsninger. Løsningsorientert heter visstnok det i jobbsøker-sammenheng. Eller du sier opp jobben uten å ha noe annet å gå til der og da, rett og slett fordi du har lyst til å prøve noe helt nytt, fordi du har lyst å være spontan og ta livet som det kommer en periode. Det forteller noe om deg det også, at du er modig, at du har evne til å være kreativ når det gjelder å skaffe penger til salt i maten.

Livets harde skole gir deg mange erfaringer som du kan ta med deg inn i arbeidslivet, som arbeidsgiver har nytte av. Som samfunnet har nytte av. Livets harde skole kan gi deg en skikkelig blåveis, men man skal ikke være så raske til å dømme. Å kravle seg opp etter en slik blåveis, krever mot og styrke. Det krever en ordentlig innsats. Og igjen; egenskaper som er gull verdt i arbeidslivet. Jeg vet av egen erfaring hva jeg har lært, hvilke egenskaper jeg har fått utviklet, etter min blåveis, som har gagnet kollegaer og arbeidsgivere. Men dette får man sjelden eller aldri vise frem eller si noe om. Man blir hardt rammet av null hull-syndromet.

Selvsagt skal og må faglig kompetanse telle, noe annet ville jo skapt kaos. Å sette meg til å løse IT-problemer, for eksempel, ville fått interessante følger, sagt på en pen måte. Men en arbeidsplass er ikke bare fag, det er også relasjoner, livserfaringer som videreformidles osv. En som er supermann, -eller kvinne på sitt fag, er nødvendigvis ikke den beste på å skape en god arbeidsplass gjennom relasjonsbygging eller skape god stemning. Dårlig stemning og dårlige relasjoner skaper dårlig arbeidsmiljø og arbeidsplass. Dårlig arbeidsplass er dårlig butikk, også den økonomiske siden av det.

Ikke undervurder de som har gått livets harde skole, undervisningen man får der er faktisk verdifull, ikke bare for en selv men også for samfunnet.

God mandag, ønsker dere en flotters uke:-)

#arbeidsledig #arbeidsledighet #søkejobb #jobbsøker #nyjobb #livserfaringer #livetshardeskole #nav #nylivssituasjon #livsendring #utenjobb #arbeidsmarked #arbeidstaker #arbeidsgiver #kompetanse #yrkeskompetanse #cv #økonomi #nyeutfordringer #nyemuligheter #relasjoner #arbeidsmiljø #godekollegaer #relasjonsbygging #nyarbeidsplass

Til h... med jobbsøking i dag. Alle trenger hvile!

"Og på den syvende dagen hvilte han...." Jeg er ikke så godt bevandret i kristendommen og i bibelen men jeg tror sitatet sier noe om at søndager er hviledager. Når selveste Han hvilte på søndagen, synes jeg at vi jobbsøkere også burde få hvile hodet uten dårlig samvittighet. Men det er jaggu ikke lett.

Jeg har idag skrevet noe om nøkkelkompetanse på CV'en, byttet ut den gamle CV'en med den oppdaterte både her og både der. Vel, nesten både her og både der. Jeg er 110 % sikker på at jeg registrerte CV på NAV, men jeg kan bare ikke finne den igjen der inne. Men, når sant skal sies, er det jo slett ikke uvanlig at dokumenter forsvinner hos NAV, så egentlig burde jeg ikke være så overrasket.

Det der med dårlig samvittighet ja. Det er akkurat som om det sitter en liten masakråke på skulderen min og hvisker meg i øret; "Lese bok nå?! Du må søke jobber!" Glane på tv?! Du må søke jobber!" Være sammen med venner?! Du må søke jobber!" Osv osv osv. Voldelige lyster kan faktisk dukke opp når jeg hører Masakråka hviske meg i øret, men jeg må jo bare innse at å plutselig begynne å fekte vilt rundt seg, kan få folk til å reagere med undring. I beste fall.

Jeg har altså skrevet noe om min nøkkelkompetanse idag, men så er jeg liksom ikke helt fornøyd. Kanskje jeg burde hatt med ett par linjer til? Kanskje det ble litt stutt? Men på den annen side; det skal være kort. Nei, fanken heller! Det er søndag og hviledag, så nå skal hodet få hvile og jobbsøking og alt det der settes på vent. Basta!

God søndag til dere alle:-)

#arbeidsledig #arbeidsledighet #nyjobb #jobbsøker #arbeidssøker #søkejobb #søkearbeid #arbeidsgiver #arbeidstaker #arbeidsmiljø #dårligsamvittighet #nav #utfordringer #nylivssituasjon #livsstilsendring #arbeidsmarked

Jobbsøking, frustrerende formater og bås-plasseringer.

Det som jeg synes er mest frustrerende når man skal søke jobb, er at man liksom aldri får fortalt hvem man er fordi både søknaden og inneholdet liksom skal passe inn i bestemte formater. Eller sagt på en annen måte; vi skal passe inn i en bås, og hva skjer når vi mennesker blir satt i båser? Jo, den vi egentlig er kommer jo ikke frem, vi får ikke vist hvem eller hva vi er.

Jeg har fått noen "oppskrifter" på både CV og søknad av ei venninne som har tatt et jobbsøker-kurs i regi av NAV. Jeg ser helt klart poengene i dokumentene, fasitene og formatene, men samtidig så tenker jeg altså at det er like sannsynlig at jeg får vist frem hvem jeg er, hvilke ressurser jeg har og hva jeg kan tilby, som at Helvete fryser til, eller at de berømmelige grisene flyr.

Man skal skrive noe om hva som er nøkkelkompetansen, og denne nøkkelkompetansen skal fremheve hvem du er og hva du kan, og den skal stå øverst på CV'en (sikkert for å spare dyrebare sekunder til arbeidsgiver eller rekrutteringsbyråer.) Det skal selvsagt være kompetanse som er knyttet til arbeidslivet, men hva om jeg skrev noe sånt som dette, i tillegg til å vise frem yrkeskompetansen jeg har;

"Er en jævel på å organisere og på multitasking, noe som blant annet skyldes at jeg alltid har vært alenemamma og måtte klare meg selv. I tillegg har heimen skaffet seg en hund, noe som har ført til noe flere arbeidsoppgaver og mer nøyaktig logistikkferdigheter. Men det har gått fint, fordi jeg alltid har blitt fortalt av min fantastiske familie at ingenting er umulig. Jeg er også kunnskapsrik, lærer raskt rett og slett fordi jeg synes det er spennende å lære nye saker og ting. Igjen noe jeg kan takke familien for, da de har levd etter filosofien at kunnskap ikke er tung å bære. Jeg har i tillegg blitt foret med mantra at man skal hjelpe andre, man skal gjøre sitt beste for andre også. Med andre ord; jeg har lært å ta vare på meg selv, ta vare på andre og være åpen for nye situasjoner og nye mennesker. Ikke verst å ha et slikt menneske på arbeidsplassen din, eller hva?"

Tror ikke jeg hadde fått noen flere sekunder, tror heller at søknaden ville havnet rett i søpla. Vel, da kan jeg late som om jeg har masse selvtillit å si; "Synd for dem, der gikk de glipp av ei kreativ dame, med humor!" (jeg synes i allefall jeg har humor, men humor er vel som smaken, nemlig delt)

Nå skal jeg plundre over hva min nøkkelkompetanse er, skrive noe tørt og kjedelig om fremstillingsevner, kundeservice og den slags. God lørdag, folkens:-)

#arbeidsledighet #arbeidsledig #cv #søknad #kompetanse #arbeidskompetanse #nyjobb #arbeidssøker #søkejobb #nyhverdag #nyeutfordringer #utfordringer #arbeidsgiver #arbeidstaker #NAV #økonomi #penger #nylivssituasjon #dårligøkonomi #jobbsøknad #yrkeserfaringer #livserfaringer #yrkeskompetanse #livetshardeskole #hverdagen #nøkkelkompetanse #arbeidsplass

Dumpa av Finn og NAV.

Hvis du har slengt innom Tider, Sukker, Match, eller hvis du på noen annen måte har opplevd å sitte og vente på svar fra noen som du har innmari lyst skal like deg, så er det sånn den følelsen det er å vente på at autosøken på Finn eller NAV skal sende deg mail eller sms om at de har funnet en passende jobb til deg. Men når autosøken, mailen og telefonen er stille som i graven, er det som å bli dumpa.

Telefonen min har ikke en eneste gang de to siste gitt meg beskjed om at jeg har fått treff. Nope, og akkurat som når man blir dumpa, synker selvfølelsen og selvtillitten noen hakk og det er en lite morsom følelse. Men så er det jo slik at man har det ikke mer moro enn man lager selv, og dessuten er selvtilliten og selvfølelsen noe man skal ha resten av livet, så de må man ta vare på. Derfor måtte jeg treffe min beste venninne idag, jeg måtte ut fra heimen, vekk fra tastaturet og noe som føles ut som en friermaraton til Gud og Hvermann. Jeg trengte rett og slett en skikkelig pep-talk, og jeg trengte å fnise og le.

Nå er jeg godt oppladet, og klar til nye søknader, nye utelvereringen av meg selv, kreative men samtidig profesjonelle formuleringer som skal fange oppmerksomheten. Og klar for avslag. En liten skriftlig avstitkker her nå; politikere snakker mye og høyt om hvor viktig det er å få folk i arbeid, slår i bordet med den ene statistikken etter den andre, og mener de har oppskriften på hvordan de kan dytte folk, eventuelt bruke bulldoser, for å få de ut i jobb. Men hvor i helsike er disse jobbene de mener folk skal ut i??? Do tell altså, for dit går jeg gjerne. Eller er et sånt hemmelig skattekart man må finne først, som viser veien til herligheten? En annen mulighet er jo at politikere har så lite peiling på livet utenfor politikken at de tror det er så enkelt som at det er jobb til alle som vil ha.

Nåja, nok syting og snodige refleksjoner fra meg idag. Ønsker alle en superduper fin helg:-)

#arbeidsledig #arbeidsledighet #nav #nyjobb #jobbsøker #søkerjobb #cv #jobbsøknad #nyhverdag #nylivssituasjon #jobb #arbeid #arbeidsgiver #arbeidstaker #arbeidsforhold #arbeidsmiljø #politikk #politikere #utfordringer #nyeutfordringer #bestevenninne #venner #venninne #latter #humor #fellsskap #forståelse #støtte

 

 

Fem sekunder avgjør om du er hot or not.

Har blitt fortalt at arbeidsgivere/rekrutteringsbyråer bruker i gjennomsnitt fem sekunder på å fare over cv'en til folk. Fem sekunder?! Det er ingenting. Betyr det at søknaden man skriver er det som virkelig teller? Får jo inderlig håpe det, ellers er det ikke liv laga for å få frem hvem og hva man er og hvilke ressurser man har.

Å fylle ut CV både her og både der er tidkrevende og til tider jævla frustrerende. Formatene på mange av disse skjemaene krever, er av en annen verden. Man skal huske en mannsalder tilbake, hvilken dato man begynte og sluttet i en jobb og klarer man ikke harke opp dette, tillater ikke skjemaet videre utfylling. Det lyser illsint rødt, med store bokstaver. En gang ga jeg nesten opp, men bare nesten. Løsningen, men sikkert en dårlig løsning, var å sette startdato og måned i januar. Antar at de som leste den i fem sekunder, trodde jeg hadde en slags hang-up i måneden januar. Eller at hele CV'en var løgn.

Det er jo ymse jobber der ute, med ymse arbeidsoppgaver. Leste i en annonse at det var et must å kunne rydde av oppvaskmaskinen. Sette inn i oppvaskmaskinen derimot sto det ingenting om. Husker ikke hva slags jobb dette var, men mener at det var noe i retning av sekretær/kontormedarbeider. Varierte arbeidsoppgaver med andre ord og jeg sitter nå og lurer på om jeg på CV'en skal ta med "Kompetanse på oppvaskmaskiner", det hendte jo faktisk at jeg ryddet både inn og ut av maskinen.

Noe annet som det vrimler av, er møtebookere og fundraiser. På godt norsk; selger. Ingen enkel jobb, uansett hva man kaller det. Ikke minst utakknemlig. Har selv hatt jobber hvor arbeidsgiver ikke ønsket noe som helst å gjøre med selgere eller hva de kaller seg. Å avvise disse gikk som regel greit, men så var det noen som ikke kunne la være å ta ut frustrasjonen etter x antall avvisninger og henvisninger til å sende mail (noe alle vet ikke fører frem til noe). "Verbal søppelbøtte" kunne jeg nok slengt til på CV'en min, skal ikke se bort i fra at det ville fanget oppmerksomheten til fremtidige arbeidsgivere og jeg ville kanskje fått innvilget mer enn fem sekunder.

Vel, vel, jeg får hive meg inn i jobbjakten igjen. Jegere treffer vel målet en eller annen gang, ikke sant?

God torsdag, folkens:-)

#arbeidsledig #nyjobb #arbeidssøker #CV #jobbsøknad #arbeidsgiver #arbeidstaker #arbeidsforhold #arbeidsmarked #jobbsøker #NAV #arbeidsledighet #nylivssituasjon #livsendring #søkerjobb #arbeidsoppgaver

 

Hva andre tror om arbeidsledige, henger ikke på greip.

Synes bildet er ganske beskrivende. Bortsett fra at det er en fyr som illustrerer dette og jeg er ei dame (fantastisk flott dame, med et uuttømmelig lager av kunnskap og kompetanse. Snikreklame for seg selv er lov når man er uten jobb), kjenner jeg meg i allefall igjen i dette.



Ha en fortsatt fin lille-lørdag, folkens! (og ikke tenk på hvor heldige jeg er som har lille-lørdager, store lørdager og andre type helgedager hver dag nå for tiden. Tenker du på det, tipper jeg du har lyst å be den late ræva mi dra seg opp av sofaen og se til å komme meg i jobb. Ledighet er tross alt roten til alt ondt!

#arbeidsledig #nyjobb #jobbsøker #arbeidsplass #inntekt #arbeidsmarkedet #NAV #arbeidsledighet #nylivssituasjon #nyhverdag #nyttliv #nystart #blankeark #nyemuligheter #utfordringer #yrke #karriere #jobb #jobber

Blinddate og jobbsøking kan ha likheter.

Det er mye rart å forholde seg til når man jakter på jobb, det vil si, jeg synes det er rart. Som for eksempel at man ikke alltid vet hvilket firma man søker til. Dette gjelder nok mest når man bruker rekrutteringsbyrå men synes jeg det er greit å vite hvor man i himmelens navn man eventuelt skal tilbringe store deler av dagen.

Jeg fant en stilling igår, via et rekrutteringsbyrå, men det sto jo ikke hvilket firma dette var, bare arbeidsoppgaver og hva de kunne tilby sine ansatte. Så jeg sendte en melding til den som var ansvarlig for annonsen, uten at svaret gjorde meg klokere. Jeg fikk kun vite hvor firmaet holdt til, noe annen informasjon kunne de ikke gå ut med. Og gjennomsnittsalder fikk jeg også vite, da dette også ble beskrevet som et ungt og dynamisik miljø. Denne gangen var jeg imidlertid innafor når det gjaldt alder, 25-45 var nå et ungt miljø. Hurra, noe av følelsen av å være mosegrodd forsvant, jeg har enda noen år på meg til jeg fyller 45. Her gjelder det å ta til seg det positive når man kan.

Uansett, det er jo mulig det er bare meg som synes det er bittelitt merkelig at jobbsøkere ikke kan få opplyst hvilket firma/bedrift de eventuelt blir sendt. Eller er det noen gode argumenter jeg ikke har fått med meg? Jeg tenkte litt og landet på at jeg ikke var villig til å bruke tid på å skrive søknad når jeg ikke visste til hvem. Blinddate kan være morsomt det, men alt til sin tid. Dessuten, skal jeg fri til noen, vil jeg jaggu vite hvem jeg frir til. Satt på spissen; det kunne jo vært et arbeidsted jeg hadde jobbet på tidligere og ikke trivdes av ymse grunnen.

Å skrive søknader er vitenskap, men som for alt annet finnes det en bok som visstnok skal være helt uunnværlig også for livssituasjoner som denne, "Jobbsøkerkoden - Slik får du jobben" av Sverre Haugen og Olav Schewe. Det gjenstår å se men det er lov å håpe:-)

#arbeidsledig #arbeidsmarketet #jobbsøker #søkerjobb #nyjobb #vanskeliglivssituasjon #nyhverdagen #utfordringer #nav #nyarbeidsplass #arbeidsplass #ansatt #arbeidsgiver #rekrutteringsbyrå #bok #bøker #alder #ung #gammel



 

Optimisme sørger ikke for salt i maten, gjør det vel?

Ny dag og nye muligheter. Ny dag er det i allefall og garantert nye muligheter for avslag og endeløs vandring på jakt etter noe som sørger for salt i maten. Men for all del, heia optimismen, for optimistisk har jeg blitt fortalt man må være. Ingen har imidlertid fulgt opp med å fortelle meg at optimisme sørger for at det dukker opp jobber. Men det noen har fortalt meg i dag er derimot at deltidsstillingen jeg søkte på og brukte lang tid på, har plutselig blitt til fulltidsstilling. Jada, såååå.

Hvis de små grå ikke allerede har begynt å svikte meg pga at de ikke er i jobb, mener jeg å huske jeg skulle si noe om hvorfor jeg nå er ute å tråler arbeidsmarkedet. (marked høres forresten så hyggelig ut, som for eksempel når gjengen fra Farmen skal på marked. Men arbeidsmarkedet er langt i fra koselig. Nåja.) Jeg sa opp. Ikke fordi det var konflikter på jobb mellom kollegaene. De var verdens søteste. Heller ikke fordi arbeidsoppgavene var kjedelige. Langt i fra, ingen dag var lik. Og heller ikke fordi jeg gjorde jobben dårlig. Neida, jeg var faktisk innmari flink. Men hva hjelper det når ledelsen er som sendt ut i fra det verste marerittet man kan tenke seg. Ydmykelse, krenkelser, uforutsigbarhet, manipulasjon samt en forventning om at man alltid skulle ta i mot alt dette, uten å mukke. Så kom den berømmelige dråpen, og jeg innså at for å redde meg selv, min egen helse og forstand, måtte jeg vekk derifra. Selvrespekten og verdigheten var så godt som borte. Men hysj, hysj, det skal man ikke si noe om på neste jobb. Det gir visstnok et dårlig inntrykk hvis man er ærlig og sier at måten tidligere arbeidsgiver ledet bedriften og sine ansatte var helsefarlig og man tok en gjennomtenkt valg om å komme seg vekk.

Jeg har jo rukket å lese en del stillingsannonser i det siste, og det som jeg er i ferd med å utvikle nå, er alderspanikk. Jepp, jeg kjenner meg mosegrodd. Det er utrolig mange annonser som bruker begrepet "ungt og dynamisk miljø." Dette måtte jeg spørre en rekrutteringsdame hva betydde egentlig. Svaret var at gjennomsnittsalderen var ca rundt 20 i dette unge og dynamiske miljøet. Greit, 20 år for gammel da sånn ca. Mange annonser passer også for studenter. Igjen griper alderspanikken frem. Men dette med studenter skal jeg visstnok ikke ta så høytidelig, det betyr for det meste at man kan kombinere jobb og studier. Klarer likevel ikke riste av meg mosen på meg.

Hvis jeg skulle selge meg selv som et produkt, ville det blitt noe sånt som dette;

Jeg garanterer jeg får deg til å smile, til og med le, hver dag. Jeg glemmer aldri å ta vare på folk rundt meg. Jeg er en mester i multitasking, noe som blant annet skyldes at jeg i de siste 12 årene har vært og fremdeles er, mamma. I tillegg har jeg en hund, som også krever at man er nøye på logistikken og rutiner. De sosiale antennene er godt utviklet, det vet jeg, ellers ville ikke omgangskretsen min vært så forskjellig. Tilpassingsevne med andre ord. Det sier noe annet om meg også, nemlig at jeg ikke er redd for det ukjente, det eller de som er annerledes enn meg selv. Open minded altså. Sunn egenskap når man skal jobbe med mennesker, uansett nivå. Men hei, jeg har erfaringer utenfor hjem, familie og venner. Journalistikk, kundeservice og pedagogikk. Kombiner disse tre tingene, og du får en dame som kan uttrykke seg, både muntlig og skriftlig, både med små og store, og ei som har snakket og møtt utallige mennesker med ulike problemer og utfordringer de trenger hjelp til å løse. Og som jeg har løst. Løsningsorientert heter kanskje det.

Vel, der har du meg lizzom, kortversjonen. Men det spørs om alle disse personlighetstestene man må ta, vil være enig. Jeg tok en slik test i går, det var påkrevd for å søke på stillingen. Herre Jeremia, 60 spørsmål på hver del omtrent. Jeg kom bare halvveis, PC'n min ville ikke gå med på å spille av en samtale som jeg da skulle gi referat på etterpå. Like greit kanskje, jeg tror jeg kom dårlig ut av testene uansett. Skjønte rett og slett ikke greia men spørsmålene. Men hva vet vel jeg, jeg er jo bare et normalt oppegående menneske, ikke et rekrutteringsbyrå.

Ja, sånn går no' dagan!

#arbeidsledig "#jobbsøker #arbeidsmarkedet #nyjobb #søkepåjobb #mentalhelse #helsefarlig #ledelse #godekollegaer #rekrutteringsbyrå #ansatt #NAV #stillingsannonse #arbeid #jobb

 

 

Jobbsøking suger!

Hei du, og velkommen til bloggen hvor jeg skal klage og syte i store mengder om hvor tøft det er å være uten jobb, og hvor tøff arbeidsmarkedet er. Neida, det skal jeg ikke, men jeg skal i allefall være realistisk og være ærlig på hvordan jeg opplever å være jobbsøker.

Jeg har ikke vært jobbsøker lenge, sikkert ganske kort i forhold til mange andre, men allerede føler jeg som om sjela blir vrengt hver gang jeg søker på en jobb og med det mener jeg at man jo utleverer seg selv hver gang. Man forteller om seg selv, gir innblikk i hvem man er osv, slik at man skal fremstå som en fristelse som det er umulig å ikke falle for. Litt som dating, og alle vet jo hvor slitsomt dating blir etterhvert, i allefall når det ikke blir happy ending.

Og samvittigheten, den lider konstant. Hvorfor? Jo fordi at uansett hva man gjør når man ikke søker, taster, finner og leter etter jobb, får man dårlig samvittighet fordi man kaster bort tiden på "tull", og ikke på å søke jobb. Slik føler jeg det. Jeg tror jeg forresten med en gang skal slutte å skrive "man". Det er jo meg dette handler om. Poenget jeg skulle frem til var at jeg selvsagt har dårlig samvittighet fordi jeg nå bruker tiden på å lage meg en blogg, det gir tross alt null inntekt og det er jo inntekt jeg jager etter. Men vet du hva, jeg kjenner jeg må gjøre noe som jeg klarer, noe som gir meg glede og noe som ikke skal passe inn i et skjema, en fasit, og jeg klarer å skrive.

Så heng gjerne med meg fremover hvis du selv er jobbsøker, hvis du liker ironi, ærlighet og realisme. Ikke utelukk at du trekker på smilebåndet eller til og med ler litt når du scroller deg gjennom klagingen min. Du kan selvsagt også gjerne henge med selv om du ikke er noe av det som er nevnt over:-)

P.S. I morgen skal jeg fortelle deg bakgrunnen til hvorfor jeg nå sitter på "ræva og ikke gjør en dritt" som mange uvitende idioter sier om oss arbeidsledige.

#arbeidsledig #arbeidssøker #jobb #nyjobb #arbeidsmarkedet #arbeidstaker #nyttliv #livssituasjon #nylivssituasjon #jobbsøker #søkerjobb #utenarbeid

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017
hits